Korøving

Vi hadde oss en tur på korøving i dag. Da vi kom måtte alle bort å hilse på Tyr, og han elsket all oppmerksomheten... til et visst punkt. Da var det plutselig nok. Og da passet det jo bra at vi skulle starte. Denne gangen begynte øvingen med et infomøte, og Tyr viste straks tegn til at han var sulten så vi gikk ut til sofaen i gangen så jeg kunne amme ham i fred og ro. Da han var mett og god puttet jeg ham i meitaien, slik at han kunne henge på meg når vi skulle synge. Da vi gikk inn igjen satte vi oss på scenekanten, men Tyr likte visst ikke at vi satt oss ned og begynte å sutre. Så da gikk vi ut igjen for å ikke forstyrre de andre på møtet. Han ble rolig, så vi gikk inn igjen. Men da vi begynte å synge, ble det litt for høy lyd, så han ble redd. Vi gikk ut igjen, og nå tok det lenger tid før han roet seg. Jeg tok ham ut av meitaien, og gikk inn igjen. Det gikk greit under soloen, men når koret stemte i ble det for mye lyd igjen. Vi gikk ut og jeg fikk ham til å sove i meitaien. Men da vi gikk inn igjen våknet han av koret, og han begynte å gråte igjen. I pausen var han helt rolig og fornøyd, men vi reiste hjem igjen etter at den var over. Kanskje vi skal vente litt med å gå på kor på en stund...